Foto: El:retur

Foto: El:retur

Gjenvinning i Norge

Norge er sammen med de skandinaviske landene i verdenstoppen når det gjelder forsvarlig gjenvinning av større elektroniske produkter, men har et stykke å gå på småelektronikk og mobiltelefoner.

Hver nordmann leverte i snitt 14 kilo gammel elektronikk til gjenvinning i 2009. Men mye av dette er større apparater, som TV-er og hvitevarer, mens mindre elektronikk som sparepærer, leker med elektronikk og kabler har større risiko for å havne rett i søppelbøtta i stedet.

Forhåndsbetaler for gjenvinning

Dagens ordning fungerer slik at alle som importerer elektronikk til Norge må inngå en innsamlingsavtale med et returselskap for elektronisk avfall. Det fins i dag fire slike firmaer i Norge: Elretur, RagnSells, Renas og Eurovironment.

Samtidig legges det på et miljøgebyr på all solgt elektronikk. Dette gebyret skal finansiere innsamling, miljøsanering og forsvarlig gjenvinning av utstyret. Gebyret varierer avhengig av type utstyr, og tar hensyn både til metallverdi og hvor komplisert det er å gjenvinne.

Mange plikter å ta imot elavfall

Både forhandlere av elektriske og elektroniske produkter og kommunale avfallsmottak har plikt til å ta imot elektronisk avfall. Returselskapene har plikt til å samle inn dette avfallet og sørge for en forsvarlig avfallsbehandling. Dette reguleres på bakgrunn av importdata fra Toll-og avgiftsdirektoratet, og innebærer i prakisat et tilsvarende volum som årets salgsvolum skal samles inn. Forhandlere og returselskap har også plikt til å informere og tilrettelegge for forbrukerne for å oppnå mest mulig gjenvinning.

I 2009 samlet returselskapene inn 155 000 tonn elektronisk avfall, og 90 prosent av dette gjenvinnes. Stadig mindre andeler må deponeres, og det til tross for at avfallsmengden har steget sterkt de siste årene. Mens vi i 1990 hadde 300 fyllinger, er det i 2010 kun om lag 60 igjen, ifølge Klifs Miljøstatus for 2009.

Elavfall i søppelbøtta gir forurensing

Samtidig anslås det at om lag 10 000 tonn småelektronikk havner i søppelkassen, og derved bidrar til forurensing. Hovedfokus for miljølovgivningen er å hindre utslipp og spredning av miljøgifter i norsk natur, men gjenvinning og gjenbruk av metaller har samtidig en verdifull miljøeffekt.

Norges lovgivning om innsamling, miljøsanering og gjenvinning av elektronisk avfall har eksistert i 11 år, og innebærer at Norge har en velfungerende returordning sammenlignet med andre land. Men også denne ordningen har problemer. En hovedutfordring er tyveri fra innsamlingspunkter. Kontroller fra Klima og forurensningsdirektoratet og tall fra Toll-og avgiftsdirektoratet viser at innsamlingsplasser er for dårlig sikret mot tyverier, og at en god del elektronisk søppel smugles ut av Norge. Dette innebærer at norsk søppel blir årsak til miljøforurensing utenlands, noe som må bekjempes. Myndighetene har fokus på eksporten, og forhandlere jobber med bedre tyverisikring av returpunktene.

Panteordninger, gjenbruk og innsamlingsaksjoner

Oppmerksomheten rundt innleveringen av gamle mobiltelefoner øker for tiden. I løpet av 2011 har miljø- og utviklingsminister Erik Solheim flere ganger tatt opp elektronikkgjenvinning som tema, og sagt at han også vil vurdere innføring av panteordninger hvis ikke nordmenn blir flinkere til å levere inn mobiler og annen småelektronikk.

Det har også dukket opp initiativ til mer strukturert gjenbruk av mobiltelefoner. Telenor har i samarbeid med Norges iddrettsforbund startet en innsamlingskampanje hvor mobiler vil bli funksjonstestet for videresalg i andre land, og aktører som nyetablerte GreenMobile tilbyr å kjøpe bruke mobiler for å funksjonsteste og videreselge apparatene som brukt-mobiler.