Foto: Nokia

Foto: Nokia

Mobilens etiske fotavtrykk

Mobilprodusentene opererer i et globalt marked, med kunder og produksjon over store deler av verden. De har i flere år opplevd at mobilbransjen har fått stor oppmerksomhet i forhold til etiske problemstillinger.

Mange mobilprodusenter har derfor omfattende rapportering av sine etiske fotavtrykk og sitt samfunnsansvar, ofte kalt Corporate Social Responsibility (CSR). Men mobilprodusentene er ennå ikke flinke til å oppgi hvilket etisk fotavtrykk de enkelte mobilmodellene har, noe som gjør det krevende for forbrukerne å velge bærekraftig når de kjøper ny mobil.

Ønske om etisk merkeordning

Flere aktører etterspør nå denne informasjonen. Den britiske operatøren O2 har lagd en egen mobilmodell-rangering som inkluderer etiske faktorer, og Greenpeace lanserte i januar 2011 en egen rangering basert på frivillig innsendt informasjon fra mobilprodusentene.

Det fins også mange mer generelle, etiske merkeordninger, som ikke har inkludert mobiltelefoner. Det skyldes dels sporingsproblemene ved den svært globale verdikjeden ved mobilproduksjon, at de enkelte mobilmodellene har et relativt kort liv på markedet, og også at slike merkeordninger ikke har vært etterspurt blant brukerne. De har derfor i mindre grad blitt prioritert av merkeinstitusjonene.

Krevende oppgave

Det fins i dag to merkeordninger som omhandler mobiltelefoner, TCO og Blaue Engel. Begge to dekker strålingsanbefalinger og råstoffer, men ikke energiforbruk eller opphavsland for råvarer. De har ikke fått noe gjennomslag hos mobilprodusentene, som selv velger om de vil benytte merkeordningene. I Norge er EU-blomsten og Svanemerket de mest utbredte merkeordningen, men disse har ennå ikke laget kriterier for mobiltelefoner. Men ulik elektronikk er under vurdering for slike ordninger også hos disse merkeordningene.

Enkelte mobilprodusenter har også lansert sine egne etiske merker eller produktrekker, men norske forbrukermyndigheter er kritiske til disse ordningene. Årsaken er at en etisk merkeordning skal ha som hovedmål å forenkle valg for forbrukerne. Da er det nødvendig med få og respekterte ordninger som forbrukerne kan bli kjent med og få tillit til. En jungel av ulike merker vil derved kunne virke mot sin hensikt.

Regulering av offentlige innkjøp

En annen innfallsvinkel til mer etiske mobilkjøp enn merking er muligheten til å sette krav til innkjøperne. Myndigheter som ønsker å påvirke et fritt marked begynner gjerne med å etablere kjøreregler for sine egne enheter, i håp om at privat næringsliv også skal ta etter.

EU har gjennomgått og laget kriterier for det offentliges innkjøp av mobiltelefoner gjennom sin Green Product Procurement-program, hvor de setter opp kriterier innkjøperne kan bruke for å sammenligne og velge mindre miljøskadelige mobiler. Norske myndigheter har også laget en handlingsplan for etiske og miljømessige innkjøp.