Foto: Nokia

Foto: Nokia

Etikk i global produksjon

Internasjonal produksjon har store utfordringer. Avstander gjør det langt vanskeligere for produsenter å kontrollere sine underleverandører ordentlig. Forskjeller i lokalt lovverk kan innebære at aktører fra land med streng arbeidsmiljølovgivning kan kjøpe seg billigere produksjon i land hvor arbeiderne i større grad risikerer egen helse.

Global produksjon gir også andre muligheter for utnytting, som å legge produksjon til land med mindre strenge utslippskrav, hvor billigere produksjon går på bekostning av miljøet. Så lenge produksjonen er i tråd med lokal lovgivning er dette lov, men er det riktig?

Etisk vs. lovlig?

Dette er eksempler på etiske problemstillinger. Er det riktig av produsentene å kunne kjøpe produksjon som ikke overholder de miljø-og arbeidsmessige standardene man har i sitt hjemland? Er det riktig av forbrukerne å kjøpe produkter som er produsert under forhold man ikke ville tolerert i kundens hjemland?

Noen ganger er de kritikkverdige forholdene kriminelle selv i produksjonslandet, og lokale myndigheter kan ha svak rettsforfølgelse. Men andre ganger gir mindre sterk lovgivning i lavkostland rett og slett lavere forbrukspriser hos oss.

Ulike etiske prinsipper

Vi mennesker lar oss styre av vår moral: vår oppfatning av hva som er rett og galt. Men det fins ikke en allmengyldig moral. Hva som er rett og galt kan variere i forhold til hva man synes er viktig i ulike situasjoner - nærmere bestemt i forhold til ulike etiske prinsipper. Eksempler på slike etiske problemstillinger kan være: er en handling god hvis intensjonen er god? kan konsekvenser unnskyldes av at man ikke visste, eller er uvitenhet utilgivelig? Er en handling riktig som er til det beste for flertallet, eller er enhver handling som skader et enkeltmenneske uakseptabel?

Økende forventninger om etisk ansvar

Bedrifters etiske arbeid handler derfor om hvilket samfunnsansvar de er villige til å ta på seg, og formes i stor grad av hvilken etisk bevissthet man har i bedriften og hva som forventes av marked, kultur og myndigheter. De siste årene ser vi også hvordan den etiske bevisstheten øker. For ti år siden lå fokus mer på rasisme-bekjempelse, likestilling og arbeidsmiljø i egen bedrift, mens det nå forventes at bedrifter tar mer ansvar for arbeidsforhold hos underleverandører. Tidligere lå miljøfokus i hovedsaklig på bruk av miljøgifter og utslipp, mens svært mange bedrifter nå også rapporterer om klimautslipp og indirekte klimaeffekter av virksomheten.

Denne utviklingen drives fra mange sider, og blant annet av at etiske forventninger blir oppsummert og videreutviklet i ulike internasjonale standarder og rammeverk. Disse definerer hvilke forventninger man kan stille til bedrifters nivå av samfunnsansvar.

Setter nivå for etisk ansvar

Mange aktører jobber med slike etiske vurderinger om hvordan forbrukere, myndigheter og produsenter kan ta samfunnsansvar i enkeltland eller på global målestokk. UN Gobal conduct er et viktig eksempel, og anbefaler som hovedprinsipp at alle skal følge de etiske prinsippene de har i sitt opphavsland i handel med andre nasjoner.

Det er også blitt utarbeidet en egen internasjonal stanard om global etikk av interesseorganisasjonen Social Accountability International (SAI), kalt SA 8000. Dette gir bedrifter som ønsker å forbedre seg et rammeverk for en slik prosess.

I Norge er Initiativ for Etisk Handel et eksempel på en organisasjon som arbeider for at det norske samfunnet skal ha høyere etisk bevissthet. Organisasjonen favner svært bredt i det norske samfunnet, og har medlemmer fra næringslivet, det offentlige, arbeidstakerorganisasjoner og også iddrettsorganisasjoner.

Nedenfor er det lenket til et knippe relevante rapporter om samfunnsansvar.