Foto: El:retur

Foto: El:retur

Slik styres råvarebruken i EU og Norge

Mobiltelefoner består i hovedsak av velkjente råvarer som plast, glass, kobber og keramikk, men i likhet med annen mer avansert elektronikk fører den avanserte teknologien også til behov for mer spesialiserte råvarer. En del av disse stoffene er omstridt, og bruken styres av myndighetene.

Dagens mobiler inneholder både sjeldne metaller og ulike kjemikalier som er omdiskuterte – enten fordi det er mistenkt eller kjent at de kan være helseskadelige, miljøskadelige eller knyttet til kriminalitet og konflikter på grunn av høye råvarepriser.

Andelene i hver mobil er små, men ganger man dette med antallet mobiltelefoner i markedet blir mengdene likevel betydelige. Problemstillingen omfatter også større elektronisk utstyr, som PCer og TVer, så mengdene av slikt utstyr er betydelig.

EU har gjennomført både generelle og elektronikk-rettede initiativ for å minske eller stanse bruken av omstridte kjemikalier og substanser.

De viktigste regulatoriske grepene er:

Reach

Reach – reguleringen har som mål å få kontroll på den totale mengden av alle kjemikalier i Europa. Ordningen inkluderer en liste kalt SVHC (substances of very high concern). Den lister opp 38 substanser som er forbudt eller skal utfases helt de neste ti årene. Omlag halvparten av disse er relevante for mobilindustrien. Importører av varer må også sikre at råvarene i varen er registrert på den komplette REACH-listen, som er et omfattende register med mer enn 100.000 ulike stoffer, og at mengden importert råstoff er under 1000 tonn per år. Hvis produktet inneholder stoffer som hittil er ukjent i Europa – for eksempel en ny blanding av to stoffer – må importøren selv dokumentere at stoffet er ufarlig gjennom hele sitt livsløp. Det er en krevende jobb.

RoHS

Mens Reach-reguleringen omfatter alle varer, er RoHS-direktivet spesielt myntet på elektriske produkter. Direktivet forbyr kadmium, kvikksølv, bly og to flammehemmere. Det er mulig å få dispensasjon for bruk hvis råvaren er helt nødvendig for at en bestemt type utstyr kan fungere og ingen bærekraftige alternativer finnes.

Den teknologiske utviklingen innebærer også at nanoteknologi er på vei inn i elektronikkprodukter. Kontroll av råvarebruk i nanoform er ennå ikke på plass, men saken er under behandling i EU.

Opprinnelse

Europas lovgivning på dette feltet fokuserer på mengde og type substans, men krever ikke opplysninger om råvarenes opprinnelsesland.